Gran Fondo Marmotte 2013 gjennomført 11.08.2013

Lørdag 6 juli stilte Olav og Leif til start i det som er en av de eldste og største Gran Fondo rittene i Europa. Løypa er på nesten 175 km og har ca 5000 høydemeter med klatring. Disse kommer i all hovedsak da man klatrer opp fjellene Col du Glandon, Col du Tèlègraphe, Col du Galibier og Alpe d'Huez. Vi ankom Alpe d'Huez, hvor målgangen var, dagen før rittet. Starten var i byen ved foten av fjellet, så planen var å bare trille ned til start neste morgen. Vi var langt fra de eneste som hadde valgt dette opplegget og det vrimlet av nervøse syklister som enten var på jakt etter enda flere/bedre energibarer eller syklet rundt og intenst prøvde å føle om det var noe galt med syklene sine. Det var tydelig at hotellet vi bodde på var tilpassningsdyktig i forhold til klientellet. Ikke bare serverte de en stor middag kl 19.30 dagen før rittet. De startet også frokostserveringen på rittdagen 05.30, og der serverte de pasta! Kudos. De første startet 07.00, men med startnummer 8276 så sier det seg selv at man ikke akkurat stiller i første pulje, dog med ca 9000 startene var vi ikke akkurat sist heller. Vi satset derfor på at vi startet rundt 08.00 og trengte derfor ikke å stå opp helt hinsides tidlig. Det måtte tydeligvis alle de andre som bodde på hotellet, for vi hadde nesten hele frokostrommet for oss selv. Etter å ha trøkket i seg det man klarte av frokost var det bare å trille ned til til startbyen. Været var strålende, så allerede før åtte om morgenen gikk det helt greit å trille ned i kort/kort + en vindvest. I byen var det bare å følge strømmen av syklister som ble guidet inn noen bakveier og inn i en kjempekø av syklister. Her var det bare å stå å småfryse litt, men køen gikk egentlig forbausende fort til vi nærmet oss startporten. Da var det å klikke inn og vi var igang. Det ble raskt til at vi lå ute til venstre og avanserte i feltet. Det var noe surrealistisk med å sykle i et felt med flere tusen. Det var ryttere så langt øyet kunne se, både forover og bakover. Vi kjørte sammen inn til første fjell, men der gle vi fra hverandre, og det var hver mann for seg selv resten av veien. Klatringen opp Glandon gikk som forventet greit. Gikk litt tid og energi på å navigere seg igjennom feltet, men fant etter kort tid en god rygg å følge og lot han tråkle seg fram. På toppen av Glandon var første mat og drikkestasjon. De har nøtralisert utforkjøringen fra Glandon, altså stoppes tiden på toppen, og startes igjen på bånn. Her gjorde jeg første, evt andre tabbe, ved at jeg trodde tiden stoppet helt på toppen. Så her satte jeg fra meg sykkelen og loket rundt for å finne både vann og mat. Det var ikke før jeg hadde kommet meg tilbake på sykkelen og trillet en 10 - 20 meter at jeg så skiltet: Her stoppes tiden. Lettere irritert fortsatte jeg ned i rolig tempo. Jeg stoppet til og med underveis for å gjøre plass til mer vann, og når jeg først hadde stoppet - så kunne jeg jo kose meg med en medbrakt lefse. Selv med stopping av tid, og mange funksjonærer som var plassert i skumle svinger og vinket for å få ned tempoet - så var det ned her jeg så den eneste alvorlige ulykken. Ambulansen var allerede på plass å jobbet med en rytter idet jeg trillet forbi. På de drøye tre milene bort til foten av neste fjell samlet det seg i store grupper/felt. Her ble det kjørt relativt rolig, men ikke roligere enn at jeg ikke så det som hensiktsmessig å gjøre annet enn å stort sett bare henge bakpå. Prøvde å kjøre lurt, ved å henge meg med de gangene jeg så noen tok ansvar for å kjøre opp til en gruppe lenger foran. Var vel bare ved en eller to anledninger jeg selv gjorde dette. Hadde en nestenulykke på dette strekket da 4 - 5 stykker nesten rett foran meg deiser i bakken idet de skal krysse noen jernbanelinjer, men slapp unna med en bråstopp. Ved starten opp Col du Tèlègraphe svingte jeg av til en drikkestasjon for å få fyllt opp, men her var det komplett kaos, så det endte med at jeg bar sykkelen tilbake, over en plen, og bare begynte på klatringen. Klatringen opp her gikk også veldig greit, men helt på toppen begynte det å murre litt i høyre leggen. Svingte inn på drikkestasjonen på toppen av Col du Tèlègraphe, men her var det også bare å gi opp å få fyllt opp, så jeg rullet videre. Kjørte ned til Valloire, jeg visste at spise og drikkestasjonen var litt etter byen - men ikke såå lenge etter. Nå var jeg helt tom for drikke, og verre det hadde begynnt å nappe skikkelig på baksiden av begge lårene. Ble såpass ille at jeg måtte stoppe å tøye litt før matstasjonen. På matstasjonen fikk jeg fyllt på med både mat og drikke, samt tøyd litt mer på matstasjonen, likevel ble hele klatringen til Col du Galibier foretatt i særs rolig tempo for at ikke låra skulle krampe helt opp. Måtte stadig variere tråkkteknikk for å kompansere for kramper. Hvis jeg sto så hjalp det på leggene og nedre del av bakside lår, mens det ble verre på forside lår. Sittende så var det bakside lår som krampet mest. På toppen av Galibier fikk jeg igjen fyllt på med mat og drikke før det var å sette utfor. Her var ikke utforkjøringen nøytralisert så her var det full fart nedover. Med unntak av et par småklatringer så går det nedover hele veien tilbake til foten av Alpe d'Huez. Bortsett fra en håndfull tunneler, med dårlig asfalt, som var ekle å kjøre igjennom så var dette et veldig fint parti. Måtte tråkke til litt her og der for å hente noen grupper så jeg skulle slippe å ligge i motvinden alene, men ellers så fokuserte jeg på å spise og drikke, samt kjøre beina på liten motstand i håp om at krampetendensene skulle slippe taket. På dette tidspunktet kjentes det faktisk ikke så ille ut, og idet jeg kjørte inn i Alpe d'Huez tenkte jeg at det burde gå greit å kjøre rolig opp slik jeg hadde gjort på Col du Galibier. Men etter sving 4 eller 5 så var det full låsning i beina, og jeg måtte flere ganger stoppe opp og sitte på ramma mens jeg ventet/håpet at krampene skulle slippe. Det var ikke lenger mulig å tøye, for da låste det seg bare desto verre på motsatt side. På et tidspunkt, må har vært ca rundt sving 10, da jeg sto og tråkka så låste forside lår samt leggen seg på høyre side. Så hele høyrebeinet sto helt stivt rett ut, og jeg klarte ikke å bøye det tilbake. Resultatet var at jeg "elegant" tippet over ende. Heldigvis fikk jeg kramper i magemuskulaturen også idet jeg fallt, slik at jeg kunne fokusere på noe annet enn bare beina. Etter mye kløning så kom jeg meg opp på sykkelen igjen, og fant ut at det var tryggest å sitte å tråkke fra nå av. Det tok flere stopp med hviling på ramme til, men kom meg til slutt opp. På toppen sto støtteapparatet å heiet, noe som var veldig oppløftende! Klarte til og med å ta meg sammen nok til å ikke se like ille ut som jeg følte meg idet jeg rullet over mållinja. Etter en kort hvil på ramma i målområdet klarte jeg på et vis å komme av sykkelen og stabre ut av målområdet. Fant meg en fin gressflekk hvor jeg på ny elegant tippet overende. Heldigvis var støtteapparatet på pletten og hadde med seg både cola og mat. Etter ca 1 time, 1 liter cola og noen små forsøk på litt tøying tok jeg sjangsen på å reise meg opp, og stabret bort til målområdet for å ta imot Olav som kom i mål litt senere. Han hadde hatt en tilsvarende tung reise opp Alpe d'Huez, for mens jeg hadde slurvet med å få i meg nok drikke - hadde han slurvet med å få i seg nok næring, og gått veldig tom på slutten. Jeg var egentlig ganske misfornøyd etter å ha kommet i mål. Krampene gjorde at siste halvdel handlet mer om å karre seg til mål enn å sykle fort. Jeg var forbredt på at det ikke kom til å bli noen ny personlig rekord opp Alpe d'Huez - men at jeg skulle bruke nærmere halvannen time, kontra de 57 minuttene jeg har kjørt på før, det var litt i overkant. Etter å ha fått fordøyd det hele så er jeg litt mindre misfornøyd. Jeg klarte tross alt gullmerket, med hele 6 minutters margin, og det var jo egentlig det jeg håpte på. Selv om jeg hadde trodd at jeg skulle klare å gjennomføre med litt mer stil. Dog, når nesten 30% ikke fullfører så sier det sitt om hvor tungt dette rittet egentlig er. Jeg endte på 558 plass i min gruppe, og 1463 plass totalt. Så fikk ikke bruk for podiumskoene mine denne gang heller gitt. Det var et utrolig flott ritt å ha deltatt i. Arrangementet var veldig profesjonelt gjennomført, været var perfekt og vi hadde ingen uhell eller tekniske problemer. Masse folk langs traseen som heiet gjorde at det gikk fint ann å drømme seg bort og late som en syklet en Grand Tour. Bilder fra rittet: http://flic.kr/s/aHsjGMsjvc Video: http://teamgfd.apphb.com/Video/Index/161 Strava logg fra rittet: http://app.strava.com/activities/65269912 http://app.strava.com/activities/65476728

Kommentarer:

© 2019 - Team GFD